Rudolf Steiner – Kronologi

«Skjebnen blir utformet av to kjensgjerninger som i menneskelivet vokser sammen til en enhet. Den ene strømmer innenfra og utover som en lengsel i sjelen; den andre trer mennesket i møte fra den ytre verden.»

– Rudolf Steiner, Min livsvei

1861

Født i Kraljevec (idag i Kroatia) 27. februar. Familien flytter flere ganger de første årene i forbindelse med farens stilling som telegrafist, senere stasjonsmester i jernbanen.

1879

Realfagsartium (Wiener-Neustadt). Påbegynner studier i naturvitenskapelige fag ved den tekniske høyskolen i Wien.

Viktig bekjentskap med litteraten og Goethe-forskeren professor Karl Julius Schröer.

1882

Blir på Schröers anbefaling utgiver av Goethes naturvitenskapelige skrifter i bokverket «Deutsche National-Litteratur».

1884

Første bind av Goethes naturvitenskapelige skrifter m/innføring og kommentarer av Rudolf Steiner utkommer.

Grunnleggende pedagogiske erfaringer som huslærer hos familien Specht.

1886

Første bokutgivelse: Grundlinien einer Erkenntnistheorie der Goetheschen Weltanschauung.

1890

Opphold ved Goethe-Schiller-arkivet i Weimar som medarbeider i en utgivelse av Goethes samlede verker (1890-97).

1891

Doktorgraden i filosofi ved universitetet i Rostock med et arbeid over «Grunnspørsmål i erkjennelsesteorien med særlig henblikk på Fichtes vitenskapslære», utgitt 1892 under tittelen Wahrheit und Wissenschaft (norsk utg.: Sannhet og vitenskap).

1892

Bekjentskap og senere giftermål med Anna Eunicke.

1893

Steiners erkjennelsesteoretiske hovedverk Die philosophie der Freiheit utkommer. Norsk tittel: Frihetens filosofi.

1894

Bekjentskap med naturforskeren Ernst Haeckel.

Steiner utgir Schopenhauers verker i 12 bind for Cotta (1894-1896).

1895

Arbeid i Nietzsche-arkivet i Weimar. Utgir boken Friedrich Nietzsche, ein Kämpfer gegen seine Zeit. Norsk tittel: Nietzsche – i kamp mot sin tid.

1897

Goethes Weltanschauung (norsk utg.: Goethes verdensanskuelse) utkommer, en frukt av 15 års befatning med Goethes verk.

Rudolf Steiner flytter til Berlin og blir redaktør av «Magazin für Litteratur» (1897-1900). Skriver tallrike litterære og filosofiske artikler samt teater- og bokanmeldelser. Utstrakt foredragsvirksomhet.

Redigerer en utgave av utvalgte verker av Jean Paul.

1898

Steiner engasjerer seg i Dreyfuss-saken og for Emil Zola.

1899

Undervisning ved Wilhelm Liebknechts «Arbeiterbildungsschule» i Berlin (1899-1904).

Stifter bekjentskap med en rekke av tidens kjente kunstnerpersonligheter i ulike miljøer.

1900

Festtale ved Gutenberg-jubileet for 7000 trykkeriarbeidere. Foredragsvirksomhet i vitenskapsselskapet «Giordano-Bruno-Bund» og forfatterkretsen «Die Kommenden».

Etter invitasjon foredrag i Teosofisk Bibliotek om Nietzsche og om Goethes «Eventyr», deretter en lengre foredragsrekke om kristne mystikere. Møte med Marie von Sievers (1867-1948), Rudolf Steiners senere ektefelle (1914) og livslange medarbeider.

1901

Utgir Die Mystik im Aufgange des neuzeitlichen Geisteslebens und ihr verhältnis zur modernen Weltanschauung (norsk utg.: Mystikken). Skriver en rekke artikler mot antisemittismen. Holder en foredragsrekke i Teosofisk Bibliotek om «Kristendommen som mystisk kjensgjerning», som året etter resulterte i boken Das Christentum als mystische Tatsache (norsk utg.: Kristendommen som mystisk kjensgjerning).

1902

Rudolf Steiner blir generalsekretær i den nyopprettede tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn. Betoner fra begynnelsen av sitt utgangspunkt i egen forskning, bygget på en vestlig-vitenskapelig erkjennelsesholdning.

1903

Offentliggjør gjennom tidsskriftet Luzifer (senere Lucifer-Gnosis, 1904-1908) en rekke åndsvitenskapelige artikler som senere utgis i bokform, bl.a. Wie erlangt man Erkenntnisse der höheren Welten? (norsk utg.: Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener?.

Fra høsten av årlige offentlige foredragsrekker i Architektenhaus i Berlin (1903-1918).

1904

Omfattende foredragsvirksomhet og reiser. - Lærevirksomhet i «Esoterische Schule» («Esoteric School of Theosophy»).

Utgir Theosophie, et av antroposofiens grunnverker (norsk utg.: Teosofi, 2005). - Ekteskapet med Anna Eunicke-Steiner oppløses.

1906

Opprettelse av en «erkjennelseskultisk avdeling» innenfor den esoteriske skolen.

Under et foredragsopphold i Paris viktige bekjentskaper med fremtredende russiske kunstnere, forfattere og intellektuelle.

1907

Teosofisk verdenskongress i München hvor Rudolf Steiners betoning av kunstens betydning og antroposofiens vestlige forankring kommer sterkt frem. Stadig økende distanse til Annie Besants østlige retning innenfor Teosofisk Samfunn.

Steiner publiserer artikkelen Die Erziheung des Kindes vom Standpunkte der Geisteswissenschaft (norsk ut.: Barnets oppdragelse fra åndsvitenskapens synspunkt), et av «frøene» til steinerpedagogikken.

1908

Foredragsreise til Skandinavia, første besøk i Norge.

Sammen med Marie von Sivers grunnlegges Philosophisch-Theosophischer (senere Philosophisch-Anthroposophischer) Verlag (idag Verlag am Goetheanum).

1909

Bekjentskap med dikteren Christian Morgenstern (1871-1914).

1910

Etter at hindugutten Jiddu Krishnamurti (1895-1986) året før var blitt lansert av ledende teosofer som den «gjenkomne Kristus», holder Rudolf Steiner tallrike foredrag over hele Europa om Kristi gjenkomst i den eteriske verden, hvor han tar avstand fra tanken om en fysisk gjenkomst.

I Oslo holder Steiner foredragene om «De enkelte folkesjelers misjon».

Hovedverket Geheimwissenschaft im Umriss utkommer (dansk utg.: Vitenskapen om det skjulte).

I august oppføres Steiners første mysteriedrama «Innvielsens port» i München, i de tre påfølgende år tre nye dramaer (Vier Mysteriendramen, norsk utg.: Fire mysteriedramaer).

1911

Grunnleggelsen av Krishnamurti-ordenen «The Star in the East» i Adyar medvirker avgjørende til det forestående bruddet med Teosofisk Samfunn.

Møte med Franz Kafka under et opphold i Praha.

Utgir Die geistige Führung des Menschen und der Menschheit (norsk utg.: Menneskets og menneskehetens åndelige ledelse), med vesentlige forskningsresultater omkring Kristus-mysteriet.

Planene om å reise et bygg i München for mysteriedramaene blir avvist av myndighetene.

1912

Kampanjen mot Steiner fra ledelsen i Teosofisk Samfunn når et høydepunkt. Uformell grunnleggelse av et «Antroposofisk selskap» i Berlin (28. desember).

Møte med den russiske symbolisten Andrej Belyj (1880-1934), som slutter seg til Rudolf Steiners bevegelse.

Anthroposophiser Seelenkalender (norsk utg.: Antroposofisk sjelekalender – Sjelens liv i årsløpet) utkommer.

1913

Konstituerende generalforsamling i Antroposofisk Selskap (3. februar). Den tyske seksjonen blir utelukket fra Teosofisk Samfunn.

Grunnstensnedleggelse for «Johannesbau» (senere «Goetheanum») i Dornach, Sveits. Byggingen starter umiddelbart, kunstnere og andre medarbeidere fra nesten 20 land deltar. Besøk i Norge med foredragene om «Det femte evangelium».

Bekjentskap med forfatter-filosofen Nikolai Berdjajev (1874-1948).

Utgir Die Schwelle der geistigen Welt (norsk utg.: Terskelen til den åndelige verden).

1914

Utgir Die Rätsel der Anthroposophie (dansk utg.: Filosofiens gåder).

Ekteskap med Marie von Sivers.

1915

Begrenset reisevirksomhet pga. verdenskrigen.

Samarbeid med Edith Maryon på modellen av «Menneskehetsrepresentanten», en nesten 9 m høy treskulptur som var tiltenkt en sentral plassering i Goetheanum-bygget.

1916

Utgir Vom Menschenrätsel (Om menneskegåten).

1917

I to memorandumer utvikler Steiner sine ideer om en «tregrening av den sosiale organisme»: frihet i ånds- og kulturlivet, likhet i rettslivet og det politiske liv, gjensidighet i næringslivet. I denne henseende kontakt med innflytelsesrike tyske og østerrikske politikere. Parallelt utvikler Steiner sine ideer om menneskeorganismens trefoldighet (nerve-sansesystem, rytmisk system, lemme-stoffskiftesystem) og legger dem frem i boken Von Seelenrätseln (Om sjelegåter).

1918

Nye og delvis omarbeidede utgaver av en rekke tidligere verker.

Det blir bestemt at «Johannesbau» i Dornach skal hete «Goetheanum».

1919

Første offentlige eurytmiforestilling (Zürich).

I en rekke dagsaviser og som flygeblad publiserer Steiner et «Opprop til det tyske folk og til kulturverdenen» om tregreningen av den sosiale organisme. Tallrike representanter for det offentlige liv har undertegnet, bl.a. forfatterne Jakob Wassermann og Hermann Hesse.

Die Kernpunkte der sozialen Frage (norsk ut.: Kjernepunktene i det sosiale spørsmål) utkommer (opplag 80 000 på et år). Tregreningsbevegelsen får omfattende utbredelse, livlig foredragsvirksomhet for arbeidere, næringslivsfolk og offentligheten.

På initiativ av direktøren for Waldorf-Astoria sigarettfabrikk i Stuttgart og under Steiners ledelse kommer Waldorfskolen (den første steinerskolen) igang i september. Tallrike pedagogiske kurs.

1920

I september høytidelig åpning av det ennå uferdige Goetheanum.

1921

Fag- og høyskolekurs ved Goetheanum.

Kurs i helseeurytmi.

Tidsskriftet «Die Drei» og ukeskriftet «Das Goetheanum» grunnlegges.

I Arlesheim ved Dornach åpner legen Ita Wegman sitt «Klinisch-therapeutische Institut». Fremstilling av antroposofiske legemidler i klinikkens labortaorium i samarbeid med Steiner.

1922

To store foredragsturneer gjennom Tyskland, hvor Steiner bl.a. blir utsatt for et attentat fra høyreekstreme kretser (München).

I juni arrangeres en stort anlagt «Vest-Øst-kongress» i Wien som vekker gjenklang i offentligheten.

Grunnleggelse av «Kristensamfunnet», en selvstendig bevegelse for religiøs fornyelse som Steiner innretter en kultushandling for.

På anmodning av yngre antroposofer holder Steiner et «Pedagogisk ungdomskurs».

Nyttårsnatten brenner Goetheanum ned til grunnen som følge av ildspåsettelse.

1923

Problemene i Antroposofisk Selskap vokser, med utgangspunkt i generasjonsforskjeller og en av Steiner ofte påtalt hang til sekterisme. - Etter Hitler-Ludendorff-kuppforsøket i München i november, avvikler Steiner sin bolig i Berlin og ordner med flytting av forlaget til Dornach.

Begynner i desember offentliggjørelsen av sin selvbiografi Mein Lebensgang (norsk utg.: Min livsvei) i «Das Goetheanum».

Under julestevnet i Dornach grunnlegger Rudolf Steiner «Det almene antroposofiske selskap» med omkring 12 000 medlemmer i mange land, og overtar selv ledelsen av selskapet. Styremedlemmer blir: Albert Steffen, Marie Steiner, Ita Wegman, Elisabeth Vreede og Guenther Wachsmuth. I forbindelse med selskapsgrunnleggelsen etablerer Steiner også «Den frie høyskole for åndsvitenskap».

1924

Tross sviktende helse fortsetter Steiner sitt utrettelige arbeid med foredrag, kurs, møter, konsultasjoner og eurytmioppførelser (med tilhørende eurytmiformer, i alt omkring 1500 ). Det oppstår pastellskisser og akvareller. - I selskapets nye medlemsblad «Was in der Anthroposophischen Gesellschaft vorgeht» publiserer Steiner hver uke en rekke brev og artikler «Til medlemmene» (Anthroposophische Leitsätze og Briefe an die Mitglieder 1924, norske utg.: Antroposofiske ledesetninger, Brev til medlemmene 1924).

I februar påbegynnes serien med mer enn 80 «karma-foredrag», hvor Steiner griper opp arbeidet med en av sine opprinneligste og viktigste oppgaver.

Utforming av modellen til det andre Goetheanum-bygget.

Den esoteriske undervisningen i Høyskolen for åndsvitenskap (Første klasse) påbegynnes.

Kurs i eurytmi, pedagogikk, medisin og helsepedagogikk.

Utstrakt reisevirksomhet.

I Koberwitz (ved Breslau) holder Steiner et landbrukskurs (norsk utg.: Landbrukskurset), som markerer grunnleggelsen av det biologisk-dynamiske jordbruket og økologisk jordbruk overhodet.

I september holder Steiner ca. 70 parallelle kursforedrag innenfor ulike fagfelter, før han 28. september for første gang må avbryte et foredrag av helsemessige grunner og blir permanent sengeliggende.

1925

Fra sykesengen fortsetter Steiner å skrive artikler samt nye kapitler til sin selvbiografi. Fullfører samarbeidet med Ita Wegman om boken Grundlegendes für eine Erweiterung der Heilkunst nach geisteswissenschaftlichen Erkenntnissen, som danner fundamentet for den antroposofiske medisinen.

Byggingen av det andre Goetheanum påbegynnes.

30. mars om formiddagen dør Rudolf Steiner i sitt atelier Dornach.