Uttrykket «organisk arkitektur» ble skapt av Frank Lloyd Wright (1867-1959), en samtidig av Rudolf Steiner. Med sitt arkitekturprosjekt i Dornach (1913-22) – Goetheanumbygget og flere andre bygg for ulike formål – tilførte Steiner begrepet et nytt innhold. Navnet «Goetheanum» peker på bygningsformer som vokser frem gjennom formforvandlingsprinsipper som man finner i planteverdenen, og som Goethe avdekket gjennom sin natur-forskning («plantenes metamorfose»).

Goetheanistisk arkitektur etterligner likevel ikke naturformer, men arbeider med prinsipper som også er virksomme i naturen. I tillegg kommer den oversanselig-spirituelle dimensjonen som antroposofien avdekker.

Formspråket som kom til syne i Goetheanumbygget begynte som beskjeden romutsmykning for en internasjonal teosofisk kongress i München i 1907. Da Goetheanumbygget ble ødelagt i brann, skapte Steiner en modell til et nytt Goetheanum, som var en fullstendig metamorfose av det første bygget. Nå ble bygget oppført i betong, og i et helt nytt, men likevel beslektet formspråk.

I løpet av det 20. århundre har mange arkitekter over hele verden forsøkt å utvikle en tidsmessig, men samtidig menneskelig arkitektur utfra Steiners impulser. En betegnelse som har vært brukt på denne stilen er «spirituell funksjonalisme» (Arne Klingborg). Erik «Abbi» Asmussens bygninger i Järna (S) er verdenskjente. I Norge har Espen Tharaldsen og Arbeidsgruppen Hus i Bergen vakt interesse over landegrensene med flere av sine prosjekter, ikke minst bygningene for Steinerskolen i Stavanger.