Eurytmi er i hovedsak tre ting: scenekunst, pedagogisk øvelsesfag og bevegelsesterapi (helseeurytmi).

Felles for alle tre er det materialet de arbeider med: språk og musikk. Følgelig finnes det både en lydeurytmi og toneeurymti. De eurytmiske geberdene «tolker» ikke et dikt eller et musikk-stykke, men eurytmisten «viser» språkets og musikkens iboende lovmessigheter gjennom en kunstnerisk formet bevegelsesstrøm som skal tilsvare karakteren i det aktuelle verket.

Helseeurytmien som bevegelsesterapi kan anvendes profylaktisk, men er særlig aktuell ved akutte og kroniske lidelser på en rekke områder.

Den pedagogiske eurytmien har en lang tradisjon og bidrar til å gi steiner-pedagogikken dens særpreg. Som bevegelsesfag kan eurytmien karakteriseres som «sjelelig gymnastikk»; den styrker både koordinasjon, kunstnerisk innlevelse, sosiale ferdigheter og mange andre evner hos elevene.

Grunnlaget for eurytmien ble utviklet i tidsrommet 1912-24 i et samarbeid mellom Rudolf Steiner, Lory Maier-Smits, Tatjana Kieseleff og andre.

Den norske eurytmihøyskole tilbyr en fireårig profesjonsutdanning (bachleor) i eurytmi. Ytterligere studier gir fordypning i pedagogisk eurytmi eller helseeurytmi. Utdanningen gir mulighet for å arbeide som eurytmilærer i steinerskoler, helsepedagogiske hjem, barnehager eller i næringslivet, som helseeurytmist eller som sceneeurytmist i et ensemble.

> Se videregåendeelever fra Steinerskolen på Hedemarken gjøre eurytmi til komposisjoner av Johann Pachelbel, Edvard Grieg, Frederic Chopin, György Ligeti