Ved inngangen til det 21. århundre finnes det rundt 950 steinerskoler i 57 land. Bare litt mer enn 100 av dem ble grunnlagt før 1970; veksten er altså nærmest eksplosiv de siste 30-40 årene. Idag arbeides det med steinerpedagogikk i alle verdensdeler og innenfor alle slags kulturelle rammer: i sørafrikanske townships eller søramerikanske favelas, i Egypt, India eller Kirgisistan.

Hvorfor har en realtivt «gammeldags» idé som steinerpedagogikken (den første skolen ble grunnlagt i 1919) støtt på en slik voksende interesse og fått så stor aktualitet de siste årtiene?

Svaret kan være at steinerskolene verken har politiske, økonomiske eller ideologiske målsetninger, men setter mennesket selv i sentrum på en konkret, eksistensiell måte. Sett på bakgrunn av det 20. århundres store sosiale og menneskelige katastrofer, og ideologienes sammenbrudd i kjølvannet av dem, kan man forstå at en pedagogikk som har menneskets utvikling som mål, finner økende aksept.

Erfaringen viser også at steinerpedagogikken lar seg tilpasse alle kulturelle og etniske forutsetninger – den er allmennmenneskelig. I dette potensialet ligger forklaringen på den omfattende internasjonaliseringen av steinerpedagogikken siden 1960-tallet. Denne utviklingen har skjedd gjennom spontanitet, engasjement og initiativ, for det finnes ingen organisasjon med det formål å grunnlegge steinerskoler overalt i verden. Steinerpedagogikken er altså likevel ikke en gammeldags, men en moderne og oppegående idé.

> Oversikt over alle steinerskoler i verden (januar 2012)

> Freunde der Erziehungskunst Rudolf Steiners