Det finnes ingen oppskrift, det finnes bare en Waldorfskole-ånd. Der er svært viktig at man vet det. Læreren er autonom. Er han gjennomtrengt av denne ånd, kan han fullt ut gjøre det som han mener er riktig. | Rudolf Steiner, Kunsten å undervise

 

«Et barn mellom tannskiftet og puberteten er en kunstner, om enn nettopp på barnlig vis, slik det i naturmessig forstand er en homo religiosus, en religiøs skapning, i den første livsepoken frem til tannskiftet. Da barnet nå krever å få alle ting på billeldlig-kunstnerisk måte, må en lærer eller oppdrager være i en kunstnerisk formende prosess med alt som han formidler til barnet. Det er dette som må stilles som krav til oppdragere og lærere i vår tids kultur, det er dette som må strømme inn i oppdragelseskunsten. Noe kunstnerisk må utspille seg i forholdet mellom læreren eller oppdrageren og det oppvoksende menneske i tiden mellom tannskiftet og puberteten.

(...) Gjennom oss selv, gjennom vår kunstneriske livskraft, vår kunstneriske sans må alt skapes om til et kunstnerisk-billedaktig element. Da må det som lever i mine tanker om naturen forvandle seg og - bevinget av min menneskelige artistiske begeistringsevne - bli til bilde, og som bilde tre frem for barnesjelen. Å forme undervisningen kunstnerisk i tiden mellom tannskiftet og puberteten, kun dette kan det dreie seg om ved en metamorfose av våre grunnleggende pedagogiske synspunkter fra nåtiden av og inn i den nærmeste fremtid.»

Rudolf Steiner, Livsbetingelser for fremtidens oppdragelse (foredrag i Stuttgart april 1924)