I løpet av 1990-årene våknet det sivile samfunn opp til sitt potensial som mektig protestbevegelse mot politisk og økonomisk «eliteglobalisering». Det var samrøret mellom storpolitikk og kynisk kapitalisme på globalt nivå som satte fart i denne utviklingen («Battle of Seattle» osv.). Den ledsages av en gryende bevissthet om samfunnets tregrening: kulturliv, stat og næringsliv har ikke bare ulike oppgaver, men også forskjellige forutsetninger.

Er det f.eks. sunt for samfunnet når kultur- og åndsliv på sentrale områder underlegges statlig styring og kontroll (skolevesen, forskning, statskirke)? Hva skjer med statens integritet som uavhengig lovgiver når den skal ivareta overordnede natur- og miljøvernhensyn og selv har næringslivsinteresser med store konsekvenser for miljøet?

Tregrening bygger på individuelt engasjement. Og i vår tid er individet deltager på alle tre områder av samfunnslivet. Kanskje minst åpenbart for næringslivets del - men som forbruker har individet i samarbeid med andre store muligheter til å påvirke utviklingen mot en rettferdigere økonomi og fordeling (fair trade, assosiativ handel, mikrokreditt).

Det finnes en rekke internasjonalt aktive sivilsamfunnsinitiativer med et antroposofisk utgangspunkt. Det mest kjente navnet i denne forbindelse er Nicanor Perlas, som i 2003 fikk den «alternative fredsprisen» (Right Livelyhood Award). Det gjorde også en annen representant for ny sosial tenkning inspirert av antroposofien, dr. Ibrahim Abouleish, for sitt enestående prosjekt Sekem.

I Tyskland finnes bl.a. initiativene Initiative Netzwerk Dreigliedrung med et eget tidsskrift og Institut für Soziale Dreigliedrung.

I Norge har Dialogos (Ressurssenter for sivile initiativer) som formål å bidra til et mer menneskelig og miljøbevisst samfunn, inspirert av ideene om sosial tregrening. Cultura Bank arbeider for en ny, internasjonalt voksende bankkultur («ethical banking»): alle prosjekter skal være samfunnsnyttige og innskyterne ha garanti for at menneskerettigheter og miljøhensyn blir ivaretatt.

Det finnes også en arbeidsgruppe for sosial tregrening innenfor Høyskolen for åndsvitenskap.