Å leve i kjærlighet til handlingen og la leve i forståelse for den fremmede vilje, er de frie menneskers første grunnsetning. | Rudolf Steiner, Frihetens filosofi

 

Frihetens filosofi (1894) er Rudolf Steiners filosofiske hovedverk. Sammen med et par andre av hans tidlige bøker danner dette skriftet det erkjennelsesteoretiske fundamentet for antroposofien. Steiner bygget sin filosofi på «sjelelige iakttagelsesresultater etter naturvitenskapelig metode», slik bokens undertittel lyder.

I første del («Frihetens vitenskap») undersøkes forutsetningene for den menneskelige erkjennelsesevne, det vil si forholdet mellom tenkning og iakttagelse.

På dette grunnlaget utvikler Steiner i annen del («Frihetens virkelighet») sin «etiske individualisme», en situasjonsetikk for det moderne menneske.

Med begrepet «moralsk fantasi» – evnen til å finne den rette handlingen i en gitt situasjon – antyder Steiner at moralitet har med en skapende prosess å gjøre, med livskunst. Dette menneskelig-individualistiske utgangspunktet gjør at man også kunne betegne Steiners frihetsfilosofi som en spirituell «humanetikk».

Ingen andre av sine bøker har Rudolf Steiner omtalt oftere enn Frihetens filosofi; han mente den ville overleve alle hans øvrige verker.