Avgjørende for min sjelelige utvikling var dette: Åndelig å ha stått overfor Golgata-mysteriet i den innerste, alvorligste erkjennelseshøytid. | Rudolf Steiner, Min livsvei

Gjennom sin åndsvitenskapelige forskning kom Rudolf Steiner til å betrakte «Golgata-mysteriet» som selve sentralpunktet i menneskehets- og jordutviklingen. I boken Kristendommen som mystisk kjensgjerning (1902) la Steiner for første gang frem sitt syn på Kristus-vesenets betydning. I bøker og foredrag utviklet han i årenes løp en «kristologi» som kom til å danne en kjerne i antroposofiens verdensbilde.

Steiners bidrag til forståelsen av kristendommens vesen og oppgave var og er kontroversielle. Mange av skildringene hans støtte på heftig motstand fra kirkelig hold, selv om de kunne forankres i evangelienes beretninger. Et høydepunkt i Steiners kristologiske forskning er foredragene om Det femte evangelium, holdt i Kristiania (Oslo) i oktober 1913.

Det var et anliggende for Steiner å frigjøre Kristus-forståelsen fra alle konfesjonelle bindinger og språklige fordommer. Han brukte derfor gjerne begreper som «Kristus-impulsen» og «Menneskehetsrepresentanten» for å peke på hva det gjaldt: en virksom, erfarbar vesenskraft hinsides dogmer og trosforestillinger.

Rudolf Steiner hevdet at vi lever i «gjenkomstens» tid: fra 1930-årene av ville stadig flere mennesker bli i stand til å skue Kristi eteriske skikkelse gjennom et begynnende nytt klarsyn. Antroposofien vil komme slike dypt eksistensielle opplevelser i møte.