Antroposofi er en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i menneskevesenet til det åndelige i verdensaltet. | Rudolf Steiner

 

Jeg-bevisstheten er vårt eksistensielle og biografiske midtpunkt og representerer den røde tråden i menneskelivet. Kraften som danner jeg-bevisstheten, er det evige i oss («jeget»). Jeget «får sitt vesen og sin betydning av det som det er forbundet med» (Rudolf Steiner, Teosofi). Med dette som utgangspunkt kan menneskevesenet beskrives som en trefoldighet eller «trikotomi»:

Jeget er knyttet til fortiden gjennom legemligheten (fysisk legeme, livslegeme, astrallegeme), som gir hvert menneske dets personlige preg. Sjelen er menneskejegets umiddelbare «skueplass»: gjennom tenkning, følelse og vilje trer det i relasjon både til omgivelsene og til egne forutsetninger. Ånden representerer fremtiden i mennesket. Og ved at jeget selv er bevisst ånd, kan mennesket gripe fatt i sin egen natur, foredle og forvandle den og utvikle sitt åndelige potensial.

Hos et menneske er bare det fysiske legemet umiddelbart tilgjengelig for sansene. Allerede livskraften unndrar seg direkte iakttagelse, bare dens uttrykksformer og virkninger (f.eks. vekst, biologiske rytmer, forplantning) er synlige. Både liv, sjel og ånd er oversanselige størrelser som virker inn i den fysiske materien utfra egne lovmessigheter.

I klare begreper skildrer antroposofien mennesket i forhold til disse kreftene og setter det inn i et omfattende kosmisk utviklingsperspektiv. Naturvitenskapen danner en avgjørende forutsetning og et fundament for denne «vitenskapen om det skjulte», som lar mennesket fremstå som en «liten verden» (mikrokosmos) i den store verdenssammenhengen (makrokosmos).