Antroposofien begynner overalt med vitenskap, beliver sine forestillinger kunstnerisk og munner ut i religiøs fordypning. | Rudolf Steiner

Steiners livsverk i tiden etter at han utga sine filosofiske og epistemologiske skrifter kan skjematisk inndeles i tre faser: 1) årene fra 1900 til ca. 1910, med hovedvekt på litterær og muntlig formidling av antroposofien gjennom bøker og foredrag, 2) tidsrommet 1910-1917 med et tyngdepunkt på kunstnerisk virksomhet, og 3) perioden 1917-1924 med et sterkt praktisk-sosialt engasjement på mange områder.

Rudolf Steiners samlede verker utgjør mer enn 350 bind (ca. 90 000 boksider), sannsynligvis verdens største litterære etterlatensskap. Men bare ca. 40 av dem er skriftlige verker, resten stenogrammer fra offentlige foredrag eller foredrag for medlemmene av Antroposofisk Selskap. Steiners foredragsverk omhandler «alle» livets områder og danner til dels grunnlag for en rekke praktisk-antroposofiske virksomheter.

Med det første Goetheanum-bygget ville Steiner vise hvordan antroposofiens vesen også kunne uttrykke seg direkte i et kunstnerisk formspråk. Utgangspunktet lå i arbeidet med Steiners mysteriedramadiktning og behovet for et scenebygg. Arkitektoniske, skulpturelle og maleriske stilelementer dannet rammen for en kunstnerisk totalopplevelse. Av denne kilden fremgikk også en helt ny bevegelseskunst, eurytmien.

Den tredje hovedkomponenten i Rudolf Steiners livsverk – innsatsen for sosial fornyelse – kommer først og fremst til uttrykk gjennom ideen om «tregreningen» av den sosiale organisme, som avfødte en vital reformbevegelse i de kaotiske krigs- og etterkrigsårene i Tyskland (1917-1919). Waldorfskolen i Stuttgart (den første steinerskolen) var en frukt av tregreningsbevegelsen.

> Kronologi