Medlemskapet i Antroposofisk Selskap beror i følge selskapsstatuttene på at man ser «noe berettiget i at det finnes en slik institusjon som Goetheanum i Dor­nach, det vil si en fri høyskole for åndsvitenskap». Selskapet «ser et sentrum for sin virk­somhet i Den frie høyskole for åndsvi­tenskap i Dornach», og medlemmene «kan søke om opptak i Høyskolen når de har vært medlem av selskapet i en av Goetheanumledelsen fastsatt tid», etter vanlig praksis to år.

Fra februar til september 1924 holdt Rudolf Steiner mer enn 30 «klasseti­mer», hovedsaklig i Dornach. Nitten av disse timene danner en avsluttet syklus, av Steiner selv karakterisert som «første avdeling» av Første klasse. Som følge av hans sykdom og tidlige bortgang kom verken fortsettelsen av Første klasse eller opprettelsen av annen og tredje klasse av Høyskolen i stand.

Hva er det man får del i gjennom klas­searbeidet? Ikke et annet og mer «be­tydningsfullt» antroposofisk innhold, men en annen arbeidsmåte, som «fra idéformen stiger opp til uttrykksmåter hentet ut av den åndelige verden selv» (Rudolf Steiner i en redegjørelse om Høyskolen for selskapets medlemmer). «Klassen» er der for den som i fellesskap med andre ønsker å ta del i en genuin, tidsmessig esoterisk bestrebelse. Den grunnleggende forutsetningen for med­lemskap er at man vil være en «repre­sentant for antroposofiens sak». Rudolf Steiner forutsatte at klassemedlemmene gjennom sitt engasjement for antropo­sofien ville bidra til å «gjøre Antroposo­fisk Selskap til det som kan gi det livets rett». Utover dette sikter uttrykket «å være representant» fremfor alt til en indre grunnholdning som må komme til uttrykk på individuelt vis, alt etter det enkelte medlems konkrete livssitua­sjon og muligheter.

I klasseforedragene ga Rudolf Steiner interpretasjoner til mantriske vers (me­ditasjoner) som skildrer åndssøkerens opplevelser ved «terskelen» og på veien inn i den spirituelle virkelighet. Personlige anvisninger utover dette ble ikke gitt; det meste vedrørende den meditative praksis (når, hvor ofte osv.) ble overlatt til det enkelte medlem selv. Denne direkte overleveringen av det esoteriske innholdet – fra menneske til menneske – har vært opprettholdt gjennom alle år som et grunnleggende vesenstrekk ved klassearbeidet. Ja, man kan si at selve livsstrømmen i høyskolearbeidet bygger på denne konkrete mellommenneskelige forbindelsen.

Til tross for at det ble gjort stenogra­fiske referater fra de fleste klassetimene (publisert av Rudolf Steiner Verlag i 1992), var de aldri tenkt som lektyre. «Fra munn til øre» var stikkordet for omgangen med dette innholdet. Fortro­lighet i denne betydning har ikke noe med hemmelighetskremmeri å gjøre, men er en avgjørende forutsetning for en adekvat omgang med og beskyttelse av et esoterisk materiale. – Et minimum av enkle forholdsregler danner ellers den ytre rammen om klassetimene.

I Norge finnes det et samarbeid mellom 15 ulike steder hvor det regelmessig holdes klassetimer.

Kontaktpersoner for høyskolearbeidet i Norge

Bergen: Ninni Strømme (55198888), Anna-Greta Skrede (55911735), Siri Schultze-Florey (55130332) / Haugesund: Lilleberta Sandved (52729664) / Hogganvik: Angela Rawcliffe (52760274) / Hedemarken: Harald Haakstad (62572585) / Jøssåsen: Eric de Haan (99713812), Anne Langeland (73826867) / Moss: Odd Lind­bråten (69255806), Bente Katja Bø (69253137) / Nesodden: Michael Page (66911232), Mathias Hå­konsen (66960187) / Oslo: Arne Enge (22698894), Hans Henrik Backer (22492031), Frode Barkved (90955393) / Solborg: Otto Krog (61310652/91716391), Karen Nesheim (48027827), Arild Smeby (32121100) / Stavanger: Anne M. Rømcke (51581798) / Trondheim: Ingar Hegli (72554371), Hanne Aas (72556660) / Tønsberg: Mario de Carvalho (33323593), Turid Hartmark Aas (33385737) / Vallersund: Soili Turunen (72527385), Mette Berger / Vidaråsen: Kirsti Hills-Johnes (33444121/33442386), Rolf Kåre Håland (33444113), Hannes Weigert (33444119)