Antroposofien i kunst og kultur
Antroposofien henvender seg ikke bare til tenkningen, den er en levende kraft som har hele menneskesjelen for øye.
Kunsten er et middel til å anspore følelseslivet uten å suggerere eller influere på menneskets selvstendige dømmekraft.
Rudolf Steiner og kunstformene
Rudolf Steiner begynte tidlig å utvikle bestemte kunstformer som kunne formidle antroposofiens innhold gjennom estetisk opplevelse.
Antroposofien selv skulle komme til syne som byggverk, plastisk form, bevegelse, drama. Det skulle ikke skje på en symbolsk eller allegorisk måte, men som et direkte uttrykk for spirituelle kjensgjerninger.
I årenes løp var Rudolf Steiner produktiv på de fleste kunstfelter: arkitektur, skulptur, grafisk og illustrativ kunst, maleri, diktning. I 1912 ga han de første anvisningene til en helt ny kunstart, bevegelseskunsten eurytmi. Det meste av alt dette oppstod i samarbeid med andre kunstnere på de respektive områder.
Et større kunstbegrep
I antroposofien er kunsten et metodisk ideal på veien fra erkjennelse til praksis. Det er betegnende at både den pedagogiske og den medisinske retning som Rudolf Steiner la grunnlaget til, ble knyttet til kunstbegrepet: Erziheungskunst (oppdragelseskunst) og Heilkunst (helbredelseskunst).
Til og med etikken og betraktet Steiner som et «kunstfelt»: et menneske med moralsk fantasi er et skapende menneske. Likeledes er all sann filosofi «begrepskunst».
Med andre ord: all menneskelig handling har kunsten for øye - som livskunst.
Antroposofien som inspirasjon i kunsten
Banebrytende kunstnere i det 20. århundre som Kandinsky (1866-1944) og Mondrian (1872-1944) var opptatt av åndsvitenskapen. Da Joseph Buys (1921-1986) senere arbeidet frem sin aksjonskunst og ideen om den sosiale skulptur, stod inspirasjonen fra antroposofien og tregreningen sentralt.