Symposium: Hvordan vet du at du er et menneske?

Den menneskelige bevissthet og kunstig intellegens. Steineruka-symposiet er viet spørsmål om kunstig intelligens, informasjonsteknologi og den teknologiske utviklingen. Dette er en tematikk som på kort tid vil endre det meste. Det gjelder å forandre våre kropper, vår bevissthet og vårt syn på livet og fremtiden.

I symposiet tar vi opp vesentlige spørsmål som: Hva betyr det å være menneske? Hva er bevissthet? Hvordan forstår vi virkeligheten? Hva er liv? Og hvilken innflytelse har dette på barn og den oppvoksende generasjon.

Kjøp «Early bird»-billetter til Symposiet nå

Tilbudet gjelder fram til 1. september.

Symposium del 1 + del 2: kr 1100,-  / 500,- (student). 
Etter 15. august: kr 1200,- / 600,- 

Symposium del 1 eller del 2: kr 600,- / 300,- (student).
Etter 15. august: kr 700,- / 400,- 

Bidragsytere

  • Nicanor Perlas, aktivist fra Filippinene som i 2003 mottok Right Livelihood Award. 
  • Bjørn Vassnes, cand philol og forskningsjournalist.
  • Ylva Østby, spesialist i klinisk nevropsykologi.
  • Stein Førde, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri.
  • Frode Barkved, skribent og høyskolelektor Steinerhøyskolen i Oslo.
  • Per Brodal, professor emeritus i nevroanatomi ved Universitetet i Oslo.
  • Dawn Nilo, performancekunstner.

Moderatorer er Mira Beckstrøm Laurantzon og Odilia Häussler Melbøe

Symposiet er todelt og man kan delta på begge eller en av delene. 

Symposium 1 (9.00–13.30) fokuserer på den siste utviklingen innen kunstig intelligens.

Symposium 2 (15.00–19.00) har fokus på barns utvikling og oppvekstvilkår i lys av denne tematikken.

Symposium 1 (9.00–13.30)

Nicanor PerlasDigitalizing the Human Being – What are the Consequences? 

An outline of the rapid emergence of artificial intelligence and the challenges it presents, from the ripple effects of technology (AI) on our relationships, our work life, AND ultimately the future existence of humanity. We show how these challenges ultimately lead to the question of what it means to be truly and fully human.

We outline the path to self knowledge (know thyself) that leads to our full humanity and 

discuss that this path ultimately leads to the birth of the spiritual evolutionary self,that bears a creative faculty that is urgently required to deal with radical technologies including artificial intelligence. We will demonstrate how this advanced next stage of human possibility is actually the real power (albeit unconsciously) behind the creation of more and more sophisticated algorithms that AI uses.We show that we are just starting that journey, and how, in this journey, technology especially AI can either accelerate and assist or dramatically undermine this path to self knowledge required to secure a sustainable future for humanity and the planet.

Bjørn Vassnes: How to survive the digital revolution

Bjørn Vassneshar vært opptatt av denne tematikken et par tiår og han vil snakke om hvordan den digitale revolusjonen vil endre våre liv, og hvordan bør vi møte den. Ny teknologi erstatter menneskelig arbeid, men skaper den også nytt arbeid? Vil det bli noen jobber igjen til oss, og i tilfelle: hvilke? Revolusjonen omfatter ikke bare arbeidslivet: Måten vi skaffer oss informasjon, kommuniserer og lærer våre barn å bli mennesker – vil også forandres. Hva gjør dette med oss, samfunnet og med demokratiet? Den nyeste forskningen viser et spennende scenario, der teknologen gir fantastiske muligheter, men også dramatiske utfordringer.

Symposium 2: kl 15.00–19.00 

Vi ser på barns utvikling og oppvekstvilkår i lys av tematikken.

Frode Barkved: Mennesket i pedagogikken- betraktning rundt en økonomisk-teknologisk og en humanistisk posisjon

Barndommen slik vi kjenner den er i stor endring, det samme gjelder ungdomstiden. Grunnene er sammensatte, men én av grunnene er at skolen siden midten av 90-tallet i stigende grad har blitt preget av en økonomisk-teknologisk tenkning, der forestillingen om at opplæring av barn må organiseres i forhold til næringslivets behov, står sterkt. Dermed har det vokset frem et tiltagende testregime og målstyring, paret med metoder og opplæringsteknologier som skal effektivisere oppnåelsen av målene. 

Spørsmålet blir hvilke læringsarenaer som forsvinner på veien, og hva tapet av disse betyr for nye generasjoner. Og hva betyr det for den humanistiske posisjonen som vektlegger menneskelig tilknytning, mangfoldig sanseutfoldelse, lek, fantasi, undring? Hva betyr det for barndommen som en egen værensform, som en utviklingsfase der primære erfaringsformer skal få rom uten å hovedsakelig rette seg mot økonomiske behov og krav, samt politiske føringer som kommer utenfra? Hva betyr det for vår oppfatning av hva det vil si å være, barn, ungdom, voksen, - av å være menneske?

Stein Førde: Personlighetens tilblivelse mellom tillit og kontroll - . Kan vi styrke mulighetene for å utvikle personligheten i møtet med teknologien? 

Barnet vokser gradvis og motstandsløst inn i sine teknologiske omgivelser. Teknologiske funksjonsmønstre integreres inn i biologiske, emosjonelle og kognitive prosesser. Setter denne utviklingen nye krav til barnets oppvekstbetingelser?

Per Brodal: Epigenetiske perspektiv på hjernens utvikling (i «dataalderen»)

«Hva har gjort meg til den jeg er?» er et spørsmål de fleste mennesker nok stiller seg selv fra tid til annen. At det er et samspill mellom arv (gener) og miljø er i dag lite kontroversielt,  likeså at samspillet er komplekst og går begge veier - dvs. at geners uttrykk påvirkes av miljøet samtidig som genuttrykk påvirker miljøet. Epigenetikk betegner endring av geners uttrykk uten at genet (DNA-molekylet) selv endres. Vi vet i dag mye om mekanismene som gjør at miljøforhold «setter spor i hjernen» ved å endre hjernenettverks struktur og ytelser, Epigenetikk kan for eksempel gi mekanistisk forklaring på hvorfor ulikheter sosioøkonomisk status er assosiert med ulikheter i somatisk og mental helse. Men slik detaljkunnskap hjelper lite hvis vi ikke også forstår hva som driver de epigenetiske endringene - hvilke miljøforhold er særlig viktige for det vi oppfatter som en god utvikling, og hvilke er særlig uheldige? Da snakker vi om læring i vid forstand som grunnlaget for vekst og utvikling. Per Brodal skal ta for seg noen grunnleggende betingelser for læring i tidlig barnealder, delvis inspirert av kunnskap om hvordan hjernen fungerer. Læringsteknologiske tiltak bør vurderes  ut fra hvordan de samsvarer med en helhetlig forståelse av læring.

Ylva Østby: Kan roboter drømme om fremtiden? 

Menneskelig bevissthet står sjelden stille, den vandrer frem og tilbake mellom nåtid, fortid og fremtid. Hva er det som muliggjør disse mentale tidsreisene? Hvis minner og fremtidstanker er en vesentlig del av det å være menneske og å ha en bevissthet, kan kunstig intelligens noen gang reise i tid som oss?

Bakgrunn for symposiet

Kunstig intelligens tvinger frem fundamentale spørsmål om menneskets eksistens. 

Er vi biologiske maskiner som kan klones og endres? Eller er det noe dypere ved vår natur? Hvor er vi på vei? Vet vi nok om dette? Vår forestillingskraft og innerste begjær og tanker kan konsumeres og utnyttes, ofte uten at vi vet at det skjer. Kommersielle firmaer kan ”hacke” seg inn og spise fritt av bevisstheten vår. Sosiale medier og It- bransjen har som mål å stjele tiden din, fange oppmerksomheten din, manipulere tankene og følelsene våre. Er menneskeheten på vei til å bli kolonialisert av teknologi?

Hva slags verdensbilde er dominerende i det teknologiske landskapet? 

Hvilke perspektiver finnes? Hvem har makten? Hvilken retning vil samfunnet ta?

I 2015 ble det arrangert en konferanse, The Asilomar conference, i Panama, hvor man så på sikkerheten innen KI og det siste innen teknologiutvikling. Det var forskere og aktører innen feltet som kom sammen for å samtale om emnet etter forbilde av Asilomarkonferansen i 1975, hvor forskere ”hadde sett på” genetic engeneering/bioteknologi for å etablerte noen etiske grunnregler.

MEN spørsmålene rundt kunstig intelligens (KI) er ikke en samtale kun for ekspertene

Dette er en samtale for hele verden. Hva er teknologiens muligheter og utfordringer? Hvilken fremtid ser vi for oss? Hvordan bruker vi teknologien slik at vi forbedrer våre menneskelige interesser?Hvordan ønsker vi at samfunnet skal være? I demokratiet er det avgjørende at sivilsamfunnet er delaktig i denne samtalen og engasjerer seg. Dette er ikke et spørsmål eliten; politikere og forskere og samfunnsutviklere kan ta seg av alene.  

Bidragsytere

Nicanor Perlas

Is an author, consultant and global resource person and speaker on integral sustainable development, the new and more spiritual sciences, artificial intelligence, societal threefolding and self-mastery. He has been a plenary speaker on a diverse range of topics, especially artificial intelligence, in over 100 global conferences in 25 countries and 130 national conferences in the Philippines. He has advised UN agencies, government departments, local chief executives, social enterprises and large businesses. He headed several global and national civil society networks, educating citizens worldwide on their inherent power to create a better world. He has written over 500 articles, monographs, and books including Shaping Globalization: Civil Society, Cultural Power and Threefolding, an international bestseller, translated in 9 languages. Perlas was a presidential candidate of the Philippines in 2010 and worked as an Undersecretary Designate (Deputy Minister) for the Department of Environment and Natural Resources of the country in 2016. He is currently writing three books on artificial intelligence and its implications for the future of humanity. He also advises the Philippine Senate Committee on Science and Technology on creating a policy framework for artificial intelligence in the country. For the national and global impact of his work, he has been given, among others, the Outstanding Filipino Award (TOFIL), UNEP’S Global 500 Award and the Right Livelihood Award (Alternative Nobel Prize). 

Bjørn Vassnes

Er utdannet cand philol, og har bakgrunn som forskningsjournalist fra blant annet NRK, Universitetet i Bergen, Aftenposten og Klassekampen. Han er en markant samfunnsdebattant, og har blant annet mottatt Fritt Ords Honnør, journalistprisen, Gullpennen, og flere norske og internasjonale priser. Han har gitt ut flere bøker om ulike temaer.  

Per Brodal

Er professor emeritus i nevroanatomi ved Universitetet i Oslo. Han er kjent som forsker, foreleser og forfatter av lærebøker som sentralnervesystemet, læringsorientert fysioterapi og læringsnøkkelen.Brodal er opptatt av sammenhengen mellom nervesystemets oppbygning og funksjon, og hva som skjer i hjernen når vi erfarer og lærer.

Stein Førde

Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og overlege og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for psykosomatiske tilstander hos barn og unge, Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Han blir innkalt til stortingspolitikere vedr. spørsmål innen skole og helse. 

Dagbladet, 9. september 2017: Overlege og professor advarer: – Skolen gjør barn syke

Frode Barkved

Skribent og høyskolelektor ved Steinerhøyskolen i Oslo. Barkved har publisert en rekke pedagogiske, antroposofiske og kulturaktuelle kronikker og essay i tidsskrifter og aviser, og ga nylig ut en bok med samtidsaktuelle spørsmål ut fra et antroposofisk perspektiv (Hjemløshet og jeg-erfaring, Antropos Forlag, Oslo 2017). På høyskolen underviser han i antroposofi og pedagogikk, historie og steinerskolens utviklingsdidaktikk.For tiden er han mentor for Steinerskolen i Shenzhen/Kina.

Ylva Østby

Er spesialist i klinisk nevropsykologi og forfatter. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Oslo der hun skrev oppgave om nevrokognitiv utvikling i barne-og ungdomsårene. Hun arbeider som post.doc-stipendiat ved UiO. I 2016 ga hun og søsteren Hilde Østby, ut boken Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse på Cappelen Damm.

Dawn Nilo

Klovn, performance – og billedkunstner. Master i billedkunst fra Basel Art Institute 2016. Nominert til The Swiss Performance Art Award 2017, Arbeidene hennes har blitt stilt ut og fremført på bla. a. Schaulager, Kunsthalle Basel, Gesneralle Zurich, The Leopold Museum and Volks Margarethen Theatre i Wien, Østerike, og på den tredje International Visual Festival of Patras i Hellas. Hun bor og arbeider i Basel Sveits. 

Mer informasjon: dawnnilo.com og thekingdomoffools.com

Kontaktinformasjon

For spørsmål om arrangementet fra presse og potensielle deltakere. 

Telefonnummer: 95153844
E-postadresse: t.laurantzon@remove-this.gmail.remove-this.com 

 

Ansvarlig arrangør: Steineruka

Kommende arrangementer

Symposium: Hvordan vet du at du er et menneske?

Den menneskelige bevissthet og kunstig intellegens. Steineruka-symposiet er viet spørsmål om kunstig intelligens, informasjonsteknologi og den teknologiske utviklingen. Dette er en tematikk som på kort tid vil endre det meste. Det gjelder å forandre våre kropper, vår bevissthet og vårt syn på livet og fremtiden.

Les mer

Framtidens forutsetninger

En økonomi for miljø og mennesker. Hva gjør den økonomiske utviklingen med oss mennesker og naturen rundt oss? Hvilken retning vil den ta med framveksten av kunstig intelligens? Hva kreves for en ny retning? Seminar med Nicanor Perlas, filippinsk forfatter og aktivist som mottok Right Livelihood Award i 2003. Seminaret holdes på engelsk.

Les mer

Mysteriedramaene på Goetheanums scene!

De 4 mysteriedramaene blir oppført av forskjellige grupper: Järna, Tokyo, St.Petersburg, Basel, Bern, Spring Valley....

Les mer