Antroposofien (gresk: visdom om mennesket) ble grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner (1961-1925) tidlig på 1900-tallet og ble lagt frem i en lang rekke skrifter og foredrag.

Årets markering peker på at det er 100 år siden Rudolf Steiners første besøk i Norge i april 1908. Besøket ga etter hvert impulser til en rekke levedyktige initiativer over hele landet, f.eks. skoler, barnehager, helsepedagogiske institusjoner, forlag, høyskoler for pedagogikk og eurytmi, biologisk-dynamisk jordbruk, antroposofisk medisin og mye mer.

I Norge var det forfatteren Ingeborg Møller og filosofen Richard Eriksen som sørget for å få Rudolf Steiner hit. Da han ankom i 1908, skrev nynorskavisen Den 17de Mai: «Dr. Rudolf Steiner er ein velkjend  forfattar og vitskapsmann. Bøkene hans um Goethe og Goethe-verki er til dømes haldne for å vera det beste som i det heile tatt er skrive um desse ting.»

Det første offentlige foredraget holdt Rudolf Steiner i Turnhallen i daværende Kristiania den 4. april. I juli samme år kom han tilbake og ble i 14 dager. Denne gangen holdt blant annet 15 foredrag på Nordstrand middelskole – i dag Nordstrand Steinerskole. Etter dette kom Rudolf Steiner til Norge seks ganger til frem til 1923. Alt i alt holdt han over 100 foredrag her i landet og behandlet en rekke temaer som religion, filosofi, pedagogikk, økonomi, diktning, samfunnsspørsmål, kristendom og naturligvis antroposofi og andre aktuelle spirituelle spørsmål.

Av kjente norske kulturpersonligheter som deltok på Steiners foredrag i Norge kan nevnes psykolog Harald K Schelderup, Marcello Haugen, reformpedagog Anna Sethne, økonom Oscar Jæger, historiker Wilhelm Keilhau, sangerinne Bokken Lasson, politiker Sigurd Ibsen m. fl. Andre som hentet inspirasjon fra Rudolf Steiner var musikkforskeren Erik Trummler, dikterne Olav Aukrust og Alf Larsen, samt malerne Henrik Sørensen, Hugo Lous Mohr og Hallvard Blekastad.

I senere år har f.eks. forfattere som Jens Bjørneboe og Andre Bjerke, filosofen Hjalmar Hegge, eurytmisten Eva Lunde og fysikeren Torger Holtsmark vært opptatt av Rudolf Steiners verk, og i dagens offentlighet blant annet forfatteren Kaj Skagen, arkitekt Espen Tharaldsen og advokat Cato Schiøtz.

Foruten å være en inspirasjonskilde for kunstnere, vitenskapsmenn og andre kulturpersonligheter, var Rudolf Steiner opptatt av å formidle en erkjennelsesvei for det enkelte mennesket, for individets indre utvikling. På dette som de fleste andre områder, var han langt forut for sin tid.

Men utviklingen av det indre liv måtte korrespondere med de ytre oppgaver i kulturen. Den pedagogikken som Rudolf Steiner skapte i begynnelsen av forrige århundre (særlig med Waldorfskolen fra 1919), var helt nyskapende; det samme gjaldt det biologisk-dynamiske (økologiske) landbruket, den antroposofiske medisinen og helsepedagogikken. Alt dette er ideer og innsikter som vi i dag ser på som selvfølgelige.

Den antroposofiske bevegelse har vært en viktig kulturfaktor i Norge i 100 år. Samtidig er den svært praksisorientert og har det allmennmenneskelige som utgangspunkt. I tillegg er den kulturelt og religiøst grenseoverskridende. Bevegelsen har også spredt seg til alle deler av verden, også den muslimske. I Norge er det særlig steinerskolene, steinerbarnehagene, Camphill­-landsbyene og det biologisk-dynamiske jordbruket som er mest kjent. Men det finnes også en rekke andre praktiske aktiviteter og intitiativer.

> Antroposofi i praksis