Akademisk avhandling om antroposofien utkommet i Tyskland

Nylig utkom det i Tyskland et verk på nærmere 2000 sider med tittelen «Anthroposophie in Deutschland. Theosophische Weltanschauung und gesellschaftliche Praxis 1884-1945». Forfatteren Helmut Zander er religionshistoriker og underviser ved Humboldt-Universität i Berlin.

Til tross for at verket bare fore­ligger i 250 eksemplarer, er det blitt omtalt og kommentert i en rekke større tyske aviser og tidsskrifter. I denne forbindelse får (selvsagt) også de stadig gjentatte beskyldningene om ?rasisme? i Steiners verk nytt vann på møllen. «Frankfurter Allgemeine Sonntagszei­tung» vektlegger derimot at det «for første gang er lykkes å skrive en bok som kunne åpne en dialog mellom ulike verdener: en historisk-kritisk lesning av Rudolf Steiner som også kommer til å sørge for oppstyr blant antroposofene».

I et intervju med Achim Hellmich («Das Goetheanum» nr. 27/2007) beskriver Zander seg selv som «hard-core-historiker»: «Jeg tar utgangspunkt i at Steiner for oss er et fremmed menneske som det gjelder å forstå (?) En viktig ansats her er kontekstualisering. Steiner er et slags mikrokosmos av tiden rundt 1900, uten dette miljøet kan han ikke for­stås.» Zander kaller sin forskerposisjon et «sosiologisk utenfra-perspektiv». En av hans hovedteser er at Steiner tilegnet seg teosofien, modulerte og utvidet den, men aldri forlot det teosofiske grunnla­get.

Ifølge Johannes Kiersch («Das Goetheanum» nr. 33-34/2007) forutsetter Zander a priori at det i virkeligheten ikke kan finnes noe slikt som ?oversanselige? erfaringer, for ikke å si en vitenskap om dem. Steiners utsagn om ?høyere verdener? må derfor betraktes som ideologisk ?overbygning?. Zander føyer seg dermed inn i den lange rekken av kritikere som ? med et ironisk tonefall ? betrakter antroposofien som en synkretistisk retning.

Kiersch sier videre: «I den forventede diskusjonen og fremfor alt for motstan­dere av antroposofien, som bare kan forsyne seg hos Zander, kommer to momenter til å spille en stor rolle: for det første Steiners formentlige krav på esoterisk begrunnet autoritet og dermed hans forhold til den demokratiske retts­staten, for det annet hans forhold til teo­sofene.» Men Zanders ironiserende stil og forsøk på å «demontere» Steiners etiske integritet etterlater ifølge Kiersch en uforklarlighet: «Det pregnante menneske som man selvfølgelig for­venter å finne bak enhver bærekraftig virksom åndsstrømning, dukker hos Zander ikke opp noe sted. (?) Zander har i sin fremstilling av tingene klart det kunststykke å eliminere geniet Rudolf Steiner fullstendig.» Bemerkelsesverdig nok medgir Zander at hans forståelse av antroposo­fien ville ha utviklet seg annerledes hvis bestemte menneskemøter han har hatt, hadde funnet sted tidligere.

Det er å håpe at kompetente personer på de enkelte fagområ­dene innenfor antroposofien vil gripe fatt i de ulike påstandene i Zanders verk. Sannsynligvis vil studien i mange år fremover være selve referanseverket i tysk akademia når det gjelder antroposofien.

 

Arkiv

Mennesket i pedagogikken

«Og dette var hemmeligheten ved hans kolossale nærvær i timene, ved den merkelige intensiteten i den måten han var tilstede på: han hadde hele sitt liv med seg i alt han sa og gjorde.» – Jens Bjørneboe

Les mer

Goetheanum Weltweit nr 9/18

Artikler og informasjon fra "verden over"

Les mer

Forholdet mellom filosofi og åndsforskning hos Rudolf Steiner

Denne artikkelen er en gjengivelse av Hjalmar Hegges manuskript til hans prøveforelesning for den

filosofiske doktorgrad (8.4.1988) over oppgitt emne: "Rudolf Steiner som tenker og mystagog ("seer").

Muligheten og nødvendigheten av en grenseoppgang."

 

Les mer