Akademisk avhandling om antroposofien utkommet i Tyskland

Nylig utkom det i Tyskland et verk på nærmere 2000 sider med tittelen «Anthroposophie in Deutschland. Theosophische Weltanschauung und gesellschaftliche Praxis 1884-1945». Forfatteren Helmut Zander er religionshistoriker og underviser ved Humboldt-Universität i Berlin.

Til tross for at verket bare fore­ligger i 250 eksemplarer, er det blitt omtalt og kommentert i en rekke større tyske aviser og tidsskrifter. I denne forbindelse får (selvsagt) også de stadig gjentatte beskyldningene om ?rasisme? i Steiners verk nytt vann på møllen. «Frankfurter Allgemeine Sonntagszei­tung» vektlegger derimot at det «for første gang er lykkes å skrive en bok som kunne åpne en dialog mellom ulike verdener: en historisk-kritisk lesning av Rudolf Steiner som også kommer til å sørge for oppstyr blant antroposofene».

I et intervju med Achim Hellmich («Das Goetheanum» nr. 27/2007) beskriver Zander seg selv som «hard-core-historiker»: «Jeg tar utgangspunkt i at Steiner for oss er et fremmed menneske som det gjelder å forstå (?) En viktig ansats her er kontekstualisering. Steiner er et slags mikrokosmos av tiden rundt 1900, uten dette miljøet kan han ikke for­stås.» Zander kaller sin forskerposisjon et «sosiologisk utenfra-perspektiv». En av hans hovedteser er at Steiner tilegnet seg teosofien, modulerte og utvidet den, men aldri forlot det teosofiske grunnla­get.

Ifølge Johannes Kiersch («Das Goetheanum» nr. 33-34/2007) forutsetter Zander a priori at det i virkeligheten ikke kan finnes noe slikt som ?oversanselige? erfaringer, for ikke å si en vitenskap om dem. Steiners utsagn om ?høyere verdener? må derfor betraktes som ideologisk ?overbygning?. Zander føyer seg dermed inn i den lange rekken av kritikere som ? med et ironisk tonefall ? betrakter antroposofien som en synkretistisk retning.

Kiersch sier videre: «I den forventede diskusjonen og fremfor alt for motstan­dere av antroposofien, som bare kan forsyne seg hos Zander, kommer to momenter til å spille en stor rolle: for det første Steiners formentlige krav på esoterisk begrunnet autoritet og dermed hans forhold til den demokratiske retts­staten, for det annet hans forhold til teo­sofene.» Men Zanders ironiserende stil og forsøk på å «demontere» Steiners etiske integritet etterlater ifølge Kiersch en uforklarlighet: «Det pregnante menneske som man selvfølgelig for­venter å finne bak enhver bærekraftig virksom åndsstrømning, dukker hos Zander ikke opp noe sted. (?) Zander har i sin fremstilling av tingene klart det kunststykke å eliminere geniet Rudolf Steiner fullstendig.» Bemerkelsesverdig nok medgir Zander at hans forståelse av antroposo­fien ville ha utviklet seg annerledes hvis bestemte menneskemøter han har hatt, hadde funnet sted tidligere.

Det er å håpe at kompetente personer på de enkelte fagområ­dene innenfor antroposofien vil gripe fatt i de ulike påstandene i Zanders verk. Sannsynligvis vil studien i mange år fremover være selve referanseverket i tysk akademia når det gjelder antroposofien.

 

Arkiv