Hilmar Fredriksen: Om Kartoteket

Da jeg studerte ved Kunstakademiet i Düsseldorf, begynte jeg å gå ut og sette meg alene på en av kaféene og tegne i en liten skissebok.

 

Bli med på utstillingsåpning 23. september 2018, kl. 11.30: «Kartoteket og fargene» med foredrag av Hilmar Fredriksen. En del av Steineruka, 26. september 2018.

Jeg syntes det var vanskelig å arbeide I klasserommet. Der hadde vi hvert vårt arbeidsbord – staffellene var ute for mange år siden. Jeg var aldri interessert i det maleriske i  seg selv, så det var ikke noe savn. 

Det var her jeg utviklet vanen: Hver dag er jeg ute med skisseboken. 

Kaférommet har en nøytralitet jeg ikke finner på atelieret. Tegningen er blitt en måte å tenke på. Skissene er bare ubearbeidede notater som jeg senere fører inn i kartoteket. Det er fortsatt rom for nytolkning, men stort sett er unnfangelsen over, og det som gjenstår blir mer gjort som innføring. Denne prosessen skiller seg fra den jeg benytter meg av i f. eks. skulpturene, der jeg i større grad svarer på egenskapene i materialene, uten utgangspunkt i en skisse.

Jeg begynte å arbeide med Kartoteket for 30 år siden. Det består av bokpapplater med litt forskjellig tykkelse, samtlige er gjort med gouache.Gouache eller dekkfarge, er et medium de flest av min generasjon stiftet bekjentskap med allerede på folkeskolen, da som Alf Bjerkes malerskrin. 

Gouache ivaretar fargepigmentet og gir fargen en spesiell kvalitet. Når jeg arbeider på papplater, har det en rent praktisk forklaring; det er et godt fangformat. Det er stivt og fungerer bra som tegne-/malebrett. 

Arbeidene blir lagret i kasser jeg har bygget til formålet. Kartoteket var ment som min egen minnebank for å kunne se bevissthetens vandringer et sted der bildene kunne modnes for senere å realiseres i større format ved eventuell etterspørsel. 

Etterspørselen uteble, men jeg fortsatte å lage bilder som rene undersøkelser. Noen er allikevel blitt realisert i større format, som olje på lerret, eller med lakk på huntonittplater. 

Arbeidene er kommet til over en lang periode, og bærer preg av det som har interessert meg til en hver tid. Jeg danner meg ideer om arbeidene, men det er ikke viktig at andre danner de samme meningene; kanskje forstår de arbeidene bedre enn meg. Meningen lar jeg ligge i meningsdannelsen hos betrakteren. Det rent billedspråklige interesserer meg. 

Jeg kan glede meg i like stor grad over formuleringen, som over det formulerte. Jeg prøver å lage en syntese. Ofte er ikke bildene avbildninger, de handler mer om seg selv og viser tilbake til måten de er bygget opp på. De får gjerne en emblematisk karakter. interessen for en enkel form gjør at jeg arbeider med symmetrier, med utgangspunkt i grunnformene. 

Det er noe upersonlig og derved universelt allment i piktogrammer, symboler og diagrammer. Jeg kan tilstrebe det upersonlige og henter inspirasjon fra det hellige så vel som fra det profane. Om det er en reklame for Esso eller et yantra for moder Kali, eller fargesystemer som f.eks hos Runge (Philipp Otto Runge), er det for meg det samme språket. 

Noen arbeider handler mest om farge, og får da mening når man ser hvordan fargen er organisert, elementene gir seg, som en følge av det jeg vil si om fargen. Formatet bestemmer komposisjonen. Lys og mørke er andre forhold jeg har forsøkt å si noe om, og da gjerne knyttet sammen med klare og diffuse overganger. 

Da jeg startet med Kartoteket var jeg spesielt opptatt av yantra; ikonografiske framstillinger i Tantra Yoga. Spesielt samlingen til Ajit Mookerjee. En samling jeg senere fikk anledning til å se på Nasjonalgalleriet i Delhi. Et yantra er et metafysisk diagram. Et abstrakt vokabular der bestemte former, farger og lyder er forbundet og sees som direkte utrykk for guddommelige prinsipper. Og blir tilbedt som det. Noe senere, en annen oppdagelse; boken «Thought Forms», skrevet av Annie Besant og C.W. Leadbeater. Første utgave fra 1901. Utgitt av Teosofisk Samfunn. Dette blir er en vestifisering av de samme temaer som yantra, men her er former og farger forsøkt organisert i mer vitenskapelige og psykologiske termer. 

Boken var av stor betydning for fremveksten av det abstrakte maleri. Når jeg skriver om arbeidene på denne måten kan det virke humørløst, men jeg liker at det oppstår humor og er særlig fornøyd om det sniker seg inn noe irrasjonelt og underfundig. Jeg har her prøvd a gi noen opplysninger  om Kartoteket, men det viktigste i arbeidet er det vanskelig å si noe fornuftig om uten å komme med fortolkninger. ( Fra forordet til bok om Kartoteket) 

Hilmar Fredriksen. Rodeløkka, Oslo, 25.04.2016

Arkiv

Goetheanum Weltweit nr 10/18

informasjon og beretninger om antroposofiske initiativ verden over

Les mer

Anthroposophy Worldwide 9-2018

Nyheter og informasjon om antroposofiske initiativ verden over

Les mer

Å følge bevissthetens vandringer

Kommunikasjonsstykke er tittelen på Hilmar Fredriksens kunstobjekt på forsiden av tidsskriftet Mennesket.Verket er del av en performance: En mann skyver en vogn på hjul foran seg. Han bærer speilglassbriller som bare reflekterer omgivelsene, og vognen ligner en stol eller en kiste, som er formet etter menneskets kropp.

Les mer