I tiden forut for bruddet ble Steiner stadig mer selvstendig i forhold til den teosofiske bevegelse. Det er en klar utvikling i Steiners livsverk mens han var generalsekretær, og hans fristilling – for ikke å si hans opposisjon – ble stadig mer markant. Dette viser seg ikke minst ved hans stadig sterkere betoning av kristendommens betydning.
Når var det så Steiner for første gang brukte ordet antroposofi som begrep? Med en reservasjon – som vi kommer til nedenfor – var starten i 1909. Før dette presenterte Steiner alt under «merkelappen» teosofi. Den første gangen – for alle praktiske formål – vi møter ordet antroposofi, er i et foredrag av 23.10.1909 som ble holdt i Berlin. Det var det første av i alt fire medlemsforedrag som ble avholdt henholdsvis 23. og 25. – 27. oktober.
Det første foredraget hadde tittelen «Anthroposophie in ihrer Stellung zur Theosophie und Anthropologie – Die Sinne des Menschen». De øvrige tre foredragene hadde titlene: «Der Aufbau der Sinne aus der übersinnlichen Wesenheit des Menschen»; «Höhere Sinne – Kräfteströmungen und Organbildungen im menschlichen Organismus»; «Gestaltungen in der menschlichen und tierischen Organisation – Ausbildung von Lautsinn, Begriffssinn und reinem Denken – Das Gedächtnis».
Disse foredragene ble fulgt opp av fire foredrag i perioden 1. – 4. november 1910 med tittelen Psychosophie. Foredragene ble ytterligere fulgt opp ett år senere i perioden 12. – 16. desember 1911 (intet foredrag 14. desember) – denne foredragsrekken hadde overskriften Pneumatosophie. Alle 12 foredragene ble utgitt i bokform av Marie Steiner i 1931 som GA 115 med tittelen Anthroposophie – Psychosophie – Pneumatosophie. I foredragene om antroposofi fra 1909 finner vi de første ansatsene til Steiners sanselære.
Steiner ønsket å bearbeide 1909-foredragene skriftlig og arbeidet frem til 1910 med et manus om antroposofi. Dette arbeidet ga han imidlertid opp – han greide kort og godt ikke å fullføre det. Arbeidet ble liggende upublisert, og ble først utgitt i bokform i 1951 som GA 45 – med tittelen Anthroposophie – Ein Fragment. Denne utgaven kom i 5. – og foreløpig siste – opplag i 2009.
I serien «Rudolf Steiner Schiften – Kritische Ausgabe» (2017) er Anthroposophie – Ein Fragment tatt inn i bind 6 sammen med boken Teosophie. Bind 6 har en lang innledning av Christian Clemet, og han har behandlet 1909-foredragene og GA 45 fra 1910 på side 131-145 i innledningen.
Det ikke-avsluttede manuset er interessant fordi det viser at Steiner som åndsforsker og vitenskapsmann møter de samme problemene som andre forskere: Av og til stopper det helt opp – og man kommer ikke videre. Disse problemene har Steiner selv beskrevet. I et bilag til siste utgaven av GA 45 er det som vedlegg 6 flere uttalelser fra Steiner under overskriften «Selbstzugnisse zur Anthrosophie», Se side 200–209. Disse er oversatt av Terje Christensen, og gjengis nedenfor.
Først ved utgivelsen av boken Sjelegåter i 1917 (norsk utgave, Antropos 2013), greide Steiner å gjøre det han forgjeves hadde prøvd på i 1910: En ytterligere utvikling av sin sanselære.
Vi nevnte ovenfor at begrepet Antroposofi ikke ble brukt av Steiner før i 1909 – med en reservasjon. Denne reservasjonen skriver seg fra en foredragsserie fra 6. oktober 1902 til 6. april 1903. I dette halve året holdt Steiner 27 ukentlige foredrag for kretsen Die Kommenden. Foredragsserien het «Von Zarathustra bis Nietzsche. Entwicklungsgeschichte der Menschheit an der Hand der Weltanschauungen von den ältesten orientalischen Zeiten bis zur Gegenwart, oder Anthroposophie» (min understrekning).
Her bruker Steiner ordet antroposofi om sin beskrivelse av utviklingen av verdensanskuelser fra de eldste tider til nåtiden. Ordet antroposofi har således i en helt annen betydning enn det han senere gjorde.
I GA 45 side 22 forteller Steiner at ordet antroposofi tok han fra en boktittel av Robert Zimmermann (en kuriositet: Dette er Bob Dylans døpenavn), men Steiner understreker at Zimmermann bruker ordet i en annen betydning enn det han gjør. Men fra han slutter å bruke ordet i det 27. foredraget 6. april 1903, går det altså over seks og et halvt år før han kommer tilbake til det begrepet som senere skal betegne hele hans livsverk.
Skrevet av Cato Schiøtz
