Johannes Kronenberg. Det allmenne antroposofiske selskap: Å ville Selskapet

Skrevet av Johannes Kronenberg, Gotheanum | | Samfunn

Uten medlemmer, ikke noe Antroposofisk Selskap og ingen Høyskole for åndsvitenskap. Et arbeidsområde er tilegnet medlemskapet i dag.

Det er et spørsmål i vår tid hvorvidt medlemskap i et selskap eller en forening passer til denne tiden. I Det allmenne antroposofiske selskap og de større landsselskapene har det i hvert fall i de siste 20 årene vært færre mennesker som tilslutter seg enn tidligere (her finnes det også unntak, for eksempel Brasil, hvor det antallet medlemmer har fordoblet seg i løpet av de siste 20 årene). Dette reiser spørsmålet i hvilken grad et medlemskap er relevant i dag. 

Noen ganger er det bra å svømme med i tidens strøm og tilpasse seg. I tilfellet Antroposofisk Selskap tenker vi imidlertid at det er spørsmål om en bevegelse «mot strømmen», som aktualiserer og fremhever det å bli medlem. Her dreier det seg om å fremme arbeidet i Antroposofisk Selskap og dermed også Den frie høyskole for åndsvitenskap og den antroposofiske bevegelsen, og stadig på nytt skape en kultur for medlemskap. 

Derfor har Vorstand ved Goetheanum i januar 2021 initiert det nye arbeidsområdet «Medlemskapsutvikling». Arbeidstittelen og grunntanken som ligger bak, er «Å ville Selskapet: skritt i det å bejae et kosmopolitisk, allment antroposofisk selskap». 

Hvilket selskap trer man inn i?

Spørsmålet om hvorvidt man skal bli medlem i Det allmenne antroposofiske selskap, må nødvendigvis etterfølges av spørsmålet om hvilket selskap man trer inn i. 

Dette spørsmålet retter seg ikke direkte mot grunnleggelses-statuttene eller konstitusjonsspørsmålet angående Byggforeningen [Bauverein] – som det allerede har vært arbeidet lenge med; det retter seg snarere mot at Antroposofisk Selskap som bærer av Den frie høyskole for åndsvitenskap og over dens fagseksjoner blir forstått som pleier av den antroposofiske bevegelse. Man kunne altså si: Medlemmene i dette selskapet hjelper til at antroposofien blir jordisk, at den kan forbinde seg med jorden. 

En klar beskrivelse og betingelsene for dette har Rudolf Steiner formulert i den 4. paragrafen av grunnleggelses-statuttene i Julestevnet 1923-24: «Det allmenne antroposofiske selskap er ikke noe hemmelig selskap, men er tvers igjennom offentlig. Medlem kan enhver bli, uansett nasjon, stand, religion, vitenskapelig eller kunstnerisk overbevisning, som ser noe berettiget i at det finnes en slik institusjon som det Goetheanum i Dornach er som fri høyskole for åndsvitenskap. Selskapet avviser enhver sekterisk bestrebelse. Politikk betrakter det ikke som noe som ligger innenfor dets oppgave.»

Så om man altså ser noe «berettiget» i Selskapets arbeid, kan man bli medlem for å støtte denne oppgaven. Det er den eneste betingelsen. At mange mennesker ser noe berettiget i antroposofien, viser den voksende, verdensomspennende antroposofiske bevegelsen; at få av disse menneskene finner veien til medlemskap i Det antroposofiske selskap, reiser spørsmålet om forståelsen for medlemskap i dag. 

Å arbeide på denne forståelsen og å stille medlemskapet mer i forgrunnen, forutsetter at vi må ville Det antroposofiske selskap. 

Det kosmopolitiske som ideal

De første skritt og ansatser vil være å gjøre Antroposofisk Selskap og muligheten til å bli medlem mer synlig, for at Selskapet skal bli mer tilgjengelig for alle, og fremstillingen av Selskapet skal oppnå en slik klarhet at man vet hva man blir medlem av, og at denne viten skal bli til en slags tiltrekningskraft til Selskapet. 

Disse ansatsene forutsetter en forståelse for Det antroposofiske selskap som bærer av Høyskolen og sammen med den pleier den antroposofiske bevegelsen: Den ene kan ikke, eller kan vanskelig leve uten den andre. Når man ser Det antroposofiske selskap som potensielt verdensomspennende kosmopolitisk sammenslutning og arbeidssammenheng av mennesker som interesserer seg for antroposofien, så kan man føle noe av de enorme mulighetene til dette Selskapet.

Dette arbeidet er altså ikke bare ment som en ytre rekruttering av nye medlemmer, men som en bestrebelse på å forstå hvordan man i samtidens strøm kan gjøre mennesker som er med og bærer og pleier antroposofien i «institusjonsform», mer tilgjengelig for alle, fordi man ser og opplever noe berettiget i deres arbeid.

Invitasjonskultur og mottakelseskultur

Konkret betyr dette at Constanza Kaliks og Ueli Hurter som medlemmer av Vorstand ved Goetheanum og Johannes Kronenberg som prosjektleder tar på seg denne oppgave for tre år og integrerer den i det videre arbeidet i Selskapet. Begynnelsesimpulser er en «invitasjonskultur» og en «mottakelseskultur». Til dette hører for eksempel innføringskurs og velkomsttaler hvor man kan bli medlem. En videre intensjon er å fremstille medlemskapet klart og synlig over hele verden, både i Goetheanum og i det digitale rommet. Her er vi i dialog med forskjellige arbeids- og resonansgrupper, for å kunne forme de nevnte «kulturene».

Parallelt med dette vil vi en gang invitere alle antroposofiske landsselskaper og deres medlemmer til Goetheanum til en åpen dag, slik at det blir mulig med en direkte kontakt, i første rekke digitalt, for eksempel for de antroposofiske selskapene i Australia, Brasil og USA.

Vi vil informere jevnlig om dette arbeidet, og håper at medlemmene kan dele vår entusiasme og hjerteanliggende for aktivt å utforme det å være medlem! 

 

Fra «Anthroposophie Weltweit» 6/21. Oversatt av Rigmor Haugen Jensen

 

Tilbake