Antroposofi og vitenskap

Rudolf Steiner oppdaget at Goethe hadde utviklet en ny metodisk tilgang til naturforskningen.

Antroposofi og vitenskap – Goetheanisme

I 1882 fikk Rudolf Steiner ansvaret for redigeringen av Goethes naturvitenskapelige skrifter. Han utarbeidet også et erkjennelsesteoretisk grunnlag for Goethes naturvitenskap og oppdaget at Goethe hadde utviklet en ny metodisk tilgang til naturforskningen.

Ett århundre før fenomenologien ble introdusert som en filosofisk og vintenskapsteoretisk disiplin var Goethes løsning ikke å forlate det galileisk-baconske programmet, men å komplettere det. Hans vitenskap er en vitenskap der spørsmålene hva og hvordan kommer først. 

Francis Bacon (Vanderbank, ca 1731)
Francis Bacon malt av John Vanderbank (ca. 1731)
Galileo Galilei (Sustermans, 1636)
Galileo Galilei malt av Justus Sustermans i 1636.

Galileo og Bacons opprør

Galileo Galilei og Francis Bacon vendte seg mot den aristoteliske tradisjonen, der naturen tillegges formål.

(Steinen faller til jorden fordi den søker jordens sentrum.) For begge var det viktig å holde seg strengt til objektive og fremfor alt målbare fakta.

Galileis slagord var: «Mål alt som er målbart, gjør alt målbart som ennå ikke er det!». Til dette føyde Bacon den eksperimentelle metoden.

For dette forskningsprogrammet stod kausalitet (årsak-virkning) i fokus: Hvorfor går planetene i ellipsoide baner? Hvorfor faller steinen? Hvorfor stiger dampen? Resultatet ble en slagkraftig naturvitenskap med stor evne til å kontrollere og manipulere naturen.

Johann Wolfgang von Goethe (Stieler, 1828)
Johann Wolfgang von Goethe da han var 79 år gammel. Maleri av Joseph Karl Stieler (1828).

Goethes komplementerende metode

For Goethe var veien til å forstå et fenomen å spørre hva og hvordan.

Starter vi med dette spørsmålet, må vi slippe fenomenet inn på oss. Spørsmålet om kausalitet inviterer oss ikke til å dykke ned i et fenomens verden av kvaliteter. Vi skal ifølge Goethe ikke slutte med å spørre hvorfor, men i tillegg mer systematisk begynne å spørre hvordan og hva.

Innenfor humaniora har man sett at lineære årsaksforklaringer har sin begrensning, og må kompletteres med en forstående metode. Dette har her avfødt den hermeneutiske vitenskapstradisjonen. Goethes naturvitenskapelige metode kan i denne sammenhengen betegnes som en hermeuntikk for naturvitenskapen.