Hvordan vet du at du er et menneske?

Bjørn Vassnes’ presentasjon: – Kunstig intelligens skaper nye og spennende muligheter. Vi må stille oss selv følgende viktige spørsmål: Hvordan vil vår sivilisasjon berøres av kunstig intelligens? Jeg vil nevne navnene Elon Musk og Steven Hawking, som begge har advart oss om at vi kan miste kontrollen over teknologien, og at den til slutt vil true menneskets fremtid og eksistens.

Hva er forskjellen på en menneskehjerne og en computer? Hva kan maskinen lære av mennesket, og hva kan mennesket lære av maskinen? Det er like viktig at vi forstår oss selv, som at vi forstår maskinteknologien.

Kunstig intelligens er som et speil. Marvin Minsky, en av pionerene innenfor kunstig intelligens-forskningen, har sagt: «Tidligere trodde man at menneskehjernen virker omtrent på samme måten som en maskin. Men nå vet vi bedre.» Vi kan heller si at kunstig intelligens speiler menneskelig intelligens på en måte som vi kan lære av. Hvorfor har man ikke klart å overføre menneskelig kunnskap direkte fra en menneskehjerne over til et maskin-program? Maskinen tenker jo mye raskere enn menneskehjernen. Forskere har begynt å tenke at mennesker har en nesten ufattelig komplisert måte å tenke på, som maskiner aldri kan etterligne eller overta. Tenk bare på den menneskelige evnen til å forstå metaforer og myter. Her er mennesket overlegent. Å få maskinene til å gjenkjenne mønstre og ansikter, viste seg lenge å være meget vanskelig. Men for noen få år siden skjedde det noe epokegjørende: iphone dukket opp med sitt stemmegjenkjenningsprogram, og den fungerte. Googles språkoversettelsesprogram fungerer til gjengjeld dårlig, for det arbeider bare statistisk. Maskinen lærer ikke på samme måte som mennesket, for eksempel når det gjelder språk. Maskinen skjønner ikke hva den selv gjør. Den gjør meget store feil og forstår det ikke.

Jeg ba Googles’ oversettelsesprogram om å oversette Fola, Fola Blakken. Maskinen skjønte ikke hva den gjorde. Hvis vi innser at maskinen kan erstatte mennesker på noen områder, men ikke på alle, og at den kan være til hjelp for mennesket, så kan vi se fremtiden lyst i møte.

Det er ikke alltid lett å forstå hvorfor maskiner kommer til de svarene de gjør. Det er for mye data i maskinene. Vi kan for eksempel stille maskinene vanskelige spørsmål, og få svar vi ikke skjønner, for vi kan ikke alltid vite hvorfor maskinen svarer som den gjør. Vi kan imidlertid heller ikke alltid forstå grunnen til at vi handler som vi gjør, fordi vi handler ut fra to viktige prinsipper: Instinkt og intuisjon. Hvordan vet vi at vi fikk akkurat den intuisjonen til å gifte oss med akkurat dette mennesket? Det er fordi vi er smartere enn vår fornuft.

Evolusjonen har bygget seg opp gjennom hundretusenvis av år, og vi har lært gjennom tusenvis av år med prøving og feiling. Hva hvis en maskin bestemmer at USAs president er farlig for folket, og at personen bør elimineres? Maskinens måte å tenke på er annerledes enn menneskets. Vi mennesker er i stand til å inngå kompromisser. Vi er raske til å tilpasse oss, og vi velger ikke nødvendigvis like ekstreme løsninger som maskinene.

La meg fortelle om den russiske løytnanten Stanislav Petrov, som i 1993 forhindret atomkrig. Han mottok signaler som fortalte ham at et amerikansk atomangrep var i ferd med å utløses, men han følte at noe var galt. Han trykket ikke på atomknappen. Ville en computer vært i stand til ikke å trykke på knappen? Hvis vi hadde programmert en maskin til å svare på dette angrepet på kommando, ville vi ikke ha vært her i dag. Uten å vite eksakt hva som er galt, kan vi allikevel skjønne at noe er galt. Slik intuitiv eller ubevisst tenkning har ikke maskinene. Det som kjennetegner mennesketenkningen, er evnen til å balansere intuisjon med fornuft. Vi har flyttet mye omkring, vi har vært usatt for sterke og raske forandringer, og har hurtig måttet tilpasse oss nye forhold.

Nicanor Perlas’ presentasjon: – De som står bak utviklingen av Google, er transhumanister. Dette er et trossystem. Bak skapelsen av verden ligger DNAet, hevder de. Dette er en forenklet versjon av virkeligheten. De hevder at ut fra nevronene ble hjernen skapt, og at disse nevronene produserer bevissthet. Dette er transhumanistenes trossetning nummer en. De hevder at mennesket er en biologisk maskin. De hevder at i 2043 kommer det tidspunktet da maskinene overtar kapasiteten til mennesket, og noen transhumanister mener det vil skje enda tidligere. Og etter det kommer kunstig superintelligens. (Artificial super-intelligence, ASI). Det blir slutten på menneskeheten. Jeg mener at det kan gå slik, men at det ikke behøver å gå slik.

ASI kan tilegne seg menneskelige intensjoner og menneskelige tanker. Hvordan skal menneskets tenkning kunne overleve når maskinene er i stand til å tilegne seg denne intelligensen, og utvikler seg til kunstig superintelligens?

Maskiner vil overflødiggjøre advokater og leger, og millioner av jobber vil gå tapt i løpet av få år.

Den vitenskapen som styrer algoritmene ut fra all foreliggende kunnskap, og som skaper ny kunnskap ut fra all foreliggende kunnskap, vil kunne begynne å lære av seg selv, og utvikle sin egen intelligens, som mennesket ikke kan holde styring på. Dette kan bli begynnelsen på utryddelsen av menneskearten. Det er grunnen til at en mann som Stephen Hawking har kommet med kraftige advarsler mot utviklingen av kunstig intelligens.

For transhumanistene har dette ingen negative konsekvenser. Det er greit at mennesket blir utryddet, sier de, for det er ingenting spesielt med menneskearten. De mener det ikke finnes noe selv. Men vi har foran oss en mulig spirituell revolusjon. Da nevrobiologer for en tid tilbake undersøkte hva maskinen drev med da den var slått av, var konklusjonen at det ikke var noe der. Til sammenligning er det hos mennesket et mylder av nevrobiologiske mekanismer som jobber kontinuerlig, også mens man sover. Maskinen er egentlig «død».

En annen ting er at materie ikke ble skapt ut fra en tilfeldighet. Nevrobiologer har funnet ut av DNA ikke kan oppstå tilfeldig ut fra materien. Det er statistisk umulig at DNA kan oppstå av materien, eller at hjernen kan oppstå tilfeldig.