Steinerpedagogikk

Steinerskolene og steinerbarnehagene drives på grunnlag av Rudolf Steiners pedagogiske ideer.

Steinerskolen er etter sin tankegang en enhetsskole. I Norge omfatter den en 10-årig grunnskole og 3-årig videregående skole.

I Norge er det ca. 50 steinerbarnehager og ca. 30 steinerskoler. I tillegg finnes det 3 skoler for utviklingshemmede barn.

Historikk og utbredelse

Tanken om en antroposofisk inspirert pedagogikk, dvs. med grunnlag i et spirituelt menneskebilde, ble først skissert av Rudolf Steiner i 1907 i skriftet Barnets oppdragelse fra et åndsvitenskapelig synspunkt.

Etter den første verdenskrig fikk Rudolf Steiner anledning til å realisere tanken da fabrikkeier Emil Molt ønsket en slik skole knyttet til sin sigarettfabrikk Waldorf-Astoria. Skolen var primært for arbeidernes barn og for interesserte.

Waldorfskolen i Stuttgart åpnet i september 1919 og vakte interesse og oppsikt. Skolen var banebrytende på en rekke områder. Den bygde på et enhetsskolekonsept der alle elevtyper skulle gå sammen, der gutter og jenter hadde samme fag, der ingen elever gikk klassetrinn to ganger, og der karakterer ble erstattet av individuelle vitnemål. Skolevesenet skulle også anerkjennes som en del av samfunnets åndsliv, med stor frihet fra lovgivers sentralstyring (se tregrening).

I de følgende årene og frem til sin død i 1925 holdt Rudolf Steiner på invitasjon mer enn 200 pedagogiske foredrag i en rekke land, også i Norge.

Flere Waldorf-/Steinerskoler ble grunnlagt allerede i Steiners levetid, og det har siden vært en jevn tilvekst av skoler, etter hvert i alle verdensdeler. Norge fikk tidlig to Steinerskoler, i Oslo i 1926 og Bergen i 1929. Med Privatskoleloven av 1970 startet en vekst fra 2 skoler til 35 skoler i 2008, med i overkant av 5000 elever.

På verdensbasis var det på samme tid 965 skoler, hvorav snaut 300 utenfor Europa.

Forbundet Steinerskolene i Norge

I Norge er steinerskolene organisert i et eget forbund, Steinerskolene i Norge. Fra 1938 har forbundet utgitt tidskriftet Steinerskolen.

Utdanning som steinerpedagog

Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo tilbyr utdannelse som steinerskolelærer og barnehagepedagog med bachelor- og mastergrad i steinerpedagogikk.

Offentlig godkjenning

I Norge er Steinerskolen godkjent som anerkjent pedagogisk retning etter Privatskoleloven.

Det innebærer at den er godkjent med en egen generell læreplan der det er redegjort for idégrunnlag og verdisyn, og at lovkravet om jevngod opplæring er oppfylt. Kravet omfatter både grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i alle fag.

Pedagogiske grunnidéer

At menneskets vesen har tre nivåer, legeme, sjel og ånd står sentralt i Steiners menneskebilde. Steinerpedagogikken kan betegnes som en utviklingspedagogikk og finnes også tilrettelagt for funksjonshemmede.

Sentralt står også tanken om utviklingsfaser i tilnærmede sjuårstrinn:

  1. De første sju årene står, grovt sett, i etterligningens tegn. Barnet lærer ved ubevisst etterligning.
  2. Den andre fasen (klassisk skolealder, 7–14 år) lærer barnet gjennom tillit til de voksnes formidling. Samtidig bygges lærerens naturlige autoritet gradvis ned.
  3. I den tredje sjuårsfasen modnes tenkning og begrepsdannelse slik at elevens systematisk-kritiske tenkning blir det sentrale verktøyet for utviklingen mot det voksne, selvstendige individet.

Skjematisk kan man altså si at i hver av de tre sjuårsperiodene anspores hovedsakelig de tre sjelelige grunnkrefter vilje, følelse og tanke.

Praksis: Hele mennesket går på skole

Nøkkelen til å vekke barnets faglige interesse ligger i lærerens ansporende skildringer og fortellinger, slik at et stoff aktualiseres som eleven selv må bearbeide videre til egne lærebøker.

Denne bearbeidelsen har sterke islett av kunstnerisk aktivitet. Det tegnes, males, modelleres, danses og skrives i tilknytning til den faglige formidlingen. Gjennom dette tas både vilje, følelse og tanke i bruk. Hele mennesket går på skole.

Musikk, håndverksfag og ulike praktiske virksomheter har en bred plass i steinerskolen. Alle elever deltar gjennom skoleløpet i flere oppføringer av klassiske eller moderne teaterstykker og operaer, konserter, årstidsfeiringer, markeder m.m.

Et annet viktig virkemiddel gjennom hele skoletiden er periodeundervisning. Fag som historie, naturfag, morsmål, matematikk undervises med daglige dobbelttimer i 2–5 uker; tid til fordypelse, ettertanke og bearbeidelse av emnene. Erfaringen er at dette etterlater en sterkere faglig interesse enn tradisjonell undervisning.