Barndom i Østerrike-Ungarn
Rudolf Steiner ble født i den lille landsbyen Kraljevec i det daværende Østerrike-Ungarn, nå i Kroatia. Han gikk på Oberrealschule i Wiener-Neustadt og begynte deretter naturvitenskapelige studier på den tekniske høyskolen i Wien. Samtidig fulgte han filosofiforelesninger ved universitetet.
Goethes naturvitenskapelige skrifter
Som 21-åring ble han betrodd oppgaven å forestå utgivelsen av Goethes naturvitenskapelige skrifter innenfor en ny samlet verkutgave i serien «Deutsche National-Literatur». Hans arbeid med Goethes verk ble i årene 1890–97 forlagt til «Goethe- und Schiller-Archiv» i Weimar. Det resulterte i flere bøker og skrifter utenom verkutgaven, bl.a. Goethes verdensanskuelse (1897).
Steiner betraktet Goethes naturvitenskapelige skrifter som et viktig grunnlag for sin åndsvitenskap. Den skulle han utarbeide prinsippene for i løpet av de neste årene.
Utviklingen av en åndsvitenskap
Et annet viktig grunnlag ble hans egne filosofiske arbeider, først doktorgraden i 1891, der han tok et oppgjør med Kants grensesetting for erkjennelsen. Avhandlingen ble utgitt året etter som bok med tittelen Sannhet og vitenskap. To år senere fulgte boken Frihetens filosofi.
I sin åndsvitenskap ville han utvide grensene for den tradisjonelle fysiske vitenskap til også å omfatte det sjelelige og åndelige. Det kunne bare skje ved en øvende meditativ praksis hos den enkelte. Han beskrev dette nærmere i boken Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener? (1904/05).Andre sentrale bøker var Teosofi (1904) og Vitenskapen om det skjulte (1910).
Antroposofien – bruddet med teosofene
Han virket innenfor Det teosofiske samfunn fra 1902 og frem til samarbeidet begynte å bli vanskelig ti år senere.
Et avgjørende skillepunkt ble synet på kristendommen. For Rudolf Steiner var Kristi virke, hans offerdød og oppstandelse av helt sentral betydning. De divergerende syn og holdninger mellom teosofene og Rudolf Steiner endte med brudd. Han fikk en ny plattform med dannelsen av Antroposofisk Selskap i februar 1913.
Goetheanum og kulturimpulsen
Samme år la han grunnsteinen til det bygget som skulle bli senteret for det antroposofiske arbeidet: Goetheanum i Dornach, ved Basel i Sveits.
I årene før og under arbeidet med Goetheanum-bygget utviklet Rudolf Steiner fornyelsesimpulser innen flere kunstområder: drama, diktning, resitasjon, musikk, arkitektur, skulptur, maleri og han skapte bevegelseskunsten eurytmi.
Selv virket han som utøvende kunstner på alle disse områdene, unntatt musikk. På flere av kunstområdene fikk han inspirerende hjelp av sin kone, Marie Steiner.
Aktiv i vitenskap, kunst og kultur
Rudolf Steiner ville stille antroposofien inn i både den lange åndshistoriske tradisjonen og i nåtiden. Han studerte kulturytringer fra de eldste tider og søkte å danne seg et bilde av fortidens tankeformer og deres utvikling.
Det samme engasjement viste han for det som rørte seg i samtidens vitenskap, kunst og kultur.
Noen år rundt århundreskiftet virket han som medredaktør av et tidsskrift i Berlin, der han skrev litteratur- og teaterkritikker, og han fikk kontakt med arbeiderklassen ved at han underviste på kveldstid ved Arbeiterbildungsschule i samme by.
Sterk interesse viste han også for filosofen Friedrich Nietzsche og evolusjonsbiologen Ernst Haeckel.
Praktisk kulturfornyelse
Med det han utviklet som sin åndsvitenskapelig erkjennelse ville han bidra til en kulturfornyelse. Ved slutten av den første verdenskrig sluttet en ny generasjon seg til antroposofien, og det ble mulig å sette ideene ut i praksis.
Nå oppstod etter tur Waldorfskolene, eller steinerskolene, som har vokst til å bli en av verdens største alternative skolebevegelser, antroposofisk medisin og helsepedagogikk, det biologisk-dynamiske jordbruket, tregreningsbevegelsen og Kristensamfunnet. Cultura Sparebank i Norge henter også sine ideer fra Rudolf Steiner og lignende banker er grunnlagt i mange land.
En produktiv forfatter og foredragsholder
Som foredragsholder og forfatter var Rudolf Steiner meget produktiv. Han holdt nærmere 6000 foredrag i løpet av sitt liv. De fleste ble holdt i Tyskland og Sveits, men mange også i en rekke andre europeiske land. Steiner var på åtte foredragsbesøk i Norge fra 1908 til 1923.
Hans samlede verker er utgitt på tysk i Rudolf Steiner Gesamtausgabe som foreligger i 354 bind. Hans skrevne bøker utgjør 45 bind, mens de øvrige bygger på foredragsreferater.
På norsk finnes det mange oversettelser av Steiners verker. De er utgitt på Antropos Forlag og Vidarforlaget.
Rudolf Steiner og Norge
Rudolf Steiner besøkte Norge åtte ganger i tidsrommet 1908-1923. Utenfor det tyskspråklige området har han ingen steder holdt flere foredrag enn i Norge: i alt 93, derav 22 offentlige.